Instagram Aina Strand

fredag 16. januar 2015

Delingskultur

Spol 20 år frem. Prøv å se for deg mengden av innhold om deg som vil være tilgjengelig på nettet. Og deretter tenk over deg + identitet – altså, hvem er du? Kan svaret ligge innenfor noe så tilsynelatende trivielt som en Facebook-profil? Er dette den du virkelig er? Og i så fall, betyr dette at identiteten din kan lastes ned i en zip-fil? (Jansen:2012)



På mørkeloftet har jeg en eske. Den er bortgjemt, ingen vet hvor den er, eller hva den inneholder unntatt meg. I den esken oppbevarer jeg store deler av mine ungdomsår. Dagbøker, skoledagbøker, brev og bilder. Kanskje noen kommer til å kikke gjennom innholdet etter jeg er borte. Men ingen vil skjønne innholdet slik som jeg gjør, innholdet i esken er mitt, og jeg ønsker ikke å dele det med noen.

Dagbøkene til mange som vokser opp idag ligger ute på nettet i form av en blogg. Bilder deles på sosiale medier, og samtaler blir lagret, kanskje for alltid. Hvordan påvirker denne delingskulturen generasjonen som vokser opp? Er det viktig for lærere og andre voksne å forstå barn og unges mediekultur og medieidentitet?




Hva deler barn og unge? Det finnes ikke et fasitsvar. Noen har fått satt grenser fra foreldre, andre er i en vennegjeng med visse normer for hva som er greit å dele, samtidlig har alle personlige grenser for hva man ønsker å dele. En rød tråd er gjerne at man deler det positive, glansbildet, det vi mestrer. En sjelden gang kommer en blogg som forteller om å ikke nå opp til forventninger, en artikkel med en kjendis som står frem med angst, eller en oppfordring til å tagge bilder med #prosjektuperfekt. Disse blir hyllet og delt, man nikker anerkjennende og oppfordrer til å dele skyggesiden. Men likevel er det glansbildene som blir mest delt. Ida Aalen skriver om sosiale medier som Facebook: «Brukerne legger vekt på eller overdriver de sidene av seg selv som de ser for seg at andre vil være opptatt av.» (Aalen,I. 2013:99)

Hva gjør denne nye mediekulturen med de unge? OECDs årlige indikatorrapport viser at bare 57% av norsk ungdom gjennomfører videregående skole på normert tid (Kunnskapsdepartementet, 2014). På den ene siden har du nå fått ungdom som gir opp, som ser at de ikke kan nå opp til alle idealene de blir bombardert med i media. Men vi får og ungdom som prøver å nå opp til alle idealene, som sliter seg ut med å lykkes på alle fronter, som skal bli best i alt de foretar seg. Hanne Skartveit skriver en kommentar til dette i VG: “Det er ikke noe nytt i at ungdommer tror at alle andre er mer vellykket enn dem. Men nå gnis det inn gjennom sosiale medier” (Skartveit, H. 2014).

Hva med de som ikke har noe glansbilde å dele? Dette tar oss direkte til neste spørsmål: Er digital identitet det samme som identiteten i det virkelige liv? Må man ha et perfekt liv for å dele en perfekt digital identitet? Internett og sosiale medier gir jo muligheter til å konstruere en identitet. Men er det sunt for et ungt menneske å leve med en falsk digital identitet som ikke stemmer overens med det egentlige selvbildet? Hvordan opplever unge mennesker presset som de blir utsatt for gjennom media? Som lærer og mor har jeg ikke alle svarene på disse spørsmålene, jeg tror heller ikke jeg vil finne de. Men jeg tror likevel det er viktig å ha med seg disse spørsmålene når jeg skal møte det enkelte barn i mitt arbeid. Jeg kan ikke vite hvordan de har det, eller skjønne alt de driver med. Men jeg kan vite hva de gjør på, og slik ha bedre grunnlag for å støtte og veilede.

Hvilken merverdi kan en digital identitet gi barn og unge? Internett har gjort verden mindre, og har du ikke en venn i nærmiljøet kan du gjennom internett skaffe deg en venn på andre siden av kloden. Føler du ikke at du passer inn i klassen eller fritidsklubben, kan du finne en gjeng du passer inn i og deler interesser med gjennom sosiale medier eller spillforum. Elisabeth Staksrud beskriver forholdet barn og unge har til internett og sosiale medier nesten som et kjærlighetsforhold. Hun skriver at når dagens unge opplever internett som det stedet de i størst grad kan være seg selv må de bevisstgjøres på følgene dette kan få (Staksrud 2013:32). Som lærer kan jeg veilede i godt nettvett, bevisstgjøre på at det som legges ut på internett blir der og kan deles nesten i det uendelige. Barn må få vite at folk ikke nødvendigvis er den de sier på nettet. Men min erfaring er at dette vet de. Istedenfor å bare være en pekefinger som forteller hvor farlig nettet er, kan vi heller gå ved siden av de unge, være gode rollemodeller og hjelpe dem til å takle de utfordringene de møter.


Innholdet i eskene på mørkeloftet reflekterer mye av det som var med å forme min identitet. Slik mine omgivelser formet meg og min identitet på 80- og 90-tallet, blir dagens identiteter også formet. Forskjellen ligger i at omgivelsene har endret seg. Vi kan ikke endre omgivelsene, ei heller skal vi kreve at dagens barn og unge skal endre sine identiteter fordi det passer oss best. Holde seg oppdatert på det som er her og nå er kanskje det beste vi kan gjøre. Slik kan vi veilede. I bunn og grunn er barn fremdeles barn, ungdom er fremdeles ungdom. Vi må fortsette å sette grenser, og ungdommen vil fortsette å tøye grensene. Slik har det vært før internett, og slik vil det nok fortsatt være. Men i stedet for å sette ned forbud kan vi være tilstede, engasjere oss, og anerkjenne den plassen internett har fått i livene til den nye generasjonen.


Kilder

Aalen, I. (2013). En kort bok om sosiale medier. Bergen: Fagbokforlaget

Hagen, I. og Wold, T. (2009). Mediegenerasjonen. Barn og unge i det nye medielandskapet. Oslo: Det Norske Samlaget

Jansen, C.W. (2012, 15.07.). Sosiale medier og identitet. [Blogginnlegg] Hentet 26.09.14. fra: http://christianjansen.no/sosiale-medier-og-identitet/


Skartveit, H. (2014, 21.09.). Det tause opprøret. Hentet 27.09.14. fra: http://www.vg.no/nyheter/meninger/skole-og-utdanning/det-tause-opproeret/a/23299595/

Staksrud, E. (2013). Digital mobbing. Hvem, hvor, hvordan, hvorfor – og hva kan voksne gjøre? Oslo: Kommuneforlaget AS


Bilde hentet 16.01.2015 fra http://jeanutti.deviantart.com/art/Dear-Diary-80599087

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar