Instagram Aina Strand

søndag 16. mars 2014

Informasjonskompetanse


Tord Høivik hevder i artikkelen “Fire veier til kvalitet” at vi krever for mye av barn og unge. Han mener at elevene må støttes til å få gode lærings og arbeidsvaner istedenfor å læres opp i generell informasjonssøking og kildekritikk. Han argumenterer for at en endring i skolearbeidet med mer vekt på selvstendige prosjektarbeid har ført til at vi opplever i stor grad at elever kopierer det første og beste de finner på nettet. Han ønsker å se en større balanse mellom trykte kilder, digitale ressurser og rettledning fra foreldre og lærere. (Høivik 2008:35)


Hvordan søker mine 11 år gamle elever? Bertnes og Tuseth nevner blant annet at en informasjonskompetent person kan formulere hensiktmessige søkestrategier. (Bertnes & Tuseth 2012:14)  Den første feilen jeg ser mange elever gjør er å søke med hele setninger. Får de i oppgave å finne forskjeller mellom buddhisme og hinduisme skriver de i søkefeltet “ hva er forskjellen på buddhisme og hinduisme”. Dette gir meget begrensede søkeresultater, og topptreffene er kilder som jeg syns er vanskelig å vurdere om er gode kilder (bilde). Eksempel på kilder som kan være vanskelig å vurdere er daria.no, diverse diskusjonsforum, blogger og prezier. Disse kildene gir tilgang til tekster og meninger som kan være skrevet av “hvem som helst”. Det finnes selvsagt gode tekster blant disse kildene, men for å finne dem må man gjøre et større kildekritisk arbeid for sikre at kildene er gode. Kompetansen for å vurdere disse kildene mener jeg mine 11 år gamle elever ikke innehar enda.





Hvordan kan jeg veilede elevene som søker på denne måten? For det første kan jeg gi annerledes oppgaver. Istedenfor oppgaven “hva er forskjellen på buddhisme og hinduisme”, kan jeg gi oppgaven: “Finn informasjon om buddhisme og hinduisme. Deretter skal du sammenligne informasjonen du har funnet om de to religionene.” Slik gir jeg elevene en oppgave der det er klarere at de skal finne informasjon om hver enkelt religion, og i tillegg må de tenke selv når de skal finne likheter og forskjeller på religionene.


Ved å demonstrere gode søkeord på feks smartboard, viser jeg elevene at korte, enkle søkeord gir ikke bare flest treff, men også ofte beste treff for den typen informasjon jeg ønsker at mine elever skal bruke i skolearbeidet. Men her synder jeg på samme måte som mine elever: Det blir ofte det første og beste, i mange tilfeller snl.no og wikipedia.no. Leif Harboe nevner i Norskboka.no at elevene har en tendens til å velge tilgjengelighet foran troverdighet. (Harboe 2012:53) I dette ligger det ikke bare å velge den første og beste informasjonen, men også det å kopiere direkte fra kildene. Min erfaring viser meg at i barneskolen er ikke dette et digitalt problem. De som kopierer tekst direkte gjør det like ofte fra en lærebok eller bibliotekbok som de gjør det fra internett. Dette mener jeg viser at elevene trenger tidlig trening i å skrive fagtekster “med egne ord”.


Andre kilder jeg oppfordrer til bruk av, og bruker selv, er sidene til konkrete organisasjoner og bedrifter som jeg vurderer som troverdige. Eksempel på dette kan være: nettsidene til kommuner, regjeringen.no, reddbarna.no, arbeiderpartiet.no, årim.no. Dette er sider som jeg vurderer som sikre kilder for elevene mine å bruke. Men er det elevene som bruker sin informasjonskompetanse, eller er det jeg, når jeg gir dem konkrete sider de skal bruke som kilde? Eller kan man se på det som at jeg formidler min informasjonskompetanse, for at elevene skal trene opp sin informasjonskompetanse?

Når det gjelder å bruke sider som allaboutexplorers.com og martinlutherking.org, vurderer jeg mine elevers generelle engelsk-kompetanse til å være for dårlig til å ha et godt utbytte av disse sidene. Jeg har ikke lykkes i å finne lignenede sider skrevet på norsk. Kanskje noen har et tips til en slik side? Om jeg skulle brukt disse sidene til noe, måtte det blitt å bruke allaboutexplorers.com på smartboard, og sett på den sammen med klassen. Da kunne vi samtalt om at en troverdig nettadresse ikke nødvendigvis betyr troverdig innhold. Dette kan igjen være noe å bygge videre på for å få i gang en læresamtale om hvordan man kan finne ut om en kilde er god.

To forskningsrapporter fra henholdsvis University College London og University of Washington konkluderer med at dagens unge bruker i stor grad søkemotorer og da først og fremst google når de skal søke etter informasjon. Dette kjenner jeg igjen; mine elever "googler" når de har behov for å finne informasjon, og velger ofte de første treffene som dukker opp. Elevene er også ukritiske til informasjonen, mange mener at "står det på internett er det sant".


God søketeknikk og kildekritikk ser jeg på som viktige ferdigheter som må øves på. En av måtene man kan gi elevene øvelse i dette, er ved å gi åpne oppgaver, der elevene må lete i kildene og lese mellom linjene. Samtidig ser jeg viktigheten av et godt grunnlag med gode arbeidsvaner, slik at elevene mestrer å arbeide selvstendig og produsere egne arbeider. Jeg mener disse to delene av undervisningen utfyller hverandre, og at den ene ikke utelukker den andre, tvert imot! Derfor kan man nok si at jeg er enig med Tord Høivik; Jeg ønsker å at elevene mine skal finne en balanse mellom å bruke bøker og utvalgte kilder på internett. Samtidig som jeg skal veilede dem i å lære kildekritikk og gode søkestrategier, må det ligge stor vekt på å lære gode studievaner og at hver enkelt elev kartlegger hvilke lærestrategier som fungerer for dem.





Bertnes, P.A. og Tuseth, B.S. (2012). Faglig informasjon på internett: kvalitet og kildekritikk. Oslo: Abstrakt forlag.


Harboe, L. (2010). Norskboka.no: digitale verktøy i norskfaget. Oslo: Universitetsforlaget

Høivik, T. (2008). Fire veier til kvalitet: Informasjonssøking og kvalitetssikring i en digital skole. Dansk biblioteksforsking, 4 (1). 35-45

Bilde: skjermdump fra google.no

1 kommentar:

  1. Fint innlegg. Du bruker kildene, samtidig som du relaterer det til egen erfaring og eget arbeid på en reflektert måte. Oversiktlig og ryddig.

    SvarSlett