Instagram Aina Strand

søndag 19. januar 2014

Sosial web: PLN og digital identitet


PLN står for “personal learning network”, oversatt til norsk: personlig læringsnettverk. Ifølge Wikipedia er et PLN et uformelt læringsnettverk der mennesker samhandler og lærer av hverandre. Forbindelsene i et PLN blir etablert med den hensikt at læring skal oppstå nettopp på grunn av forbindelsen ( "PLN" s.a.). Arne Krokan skriver i sin bok “Smart læring” (2012) at et PLN ikke skiller mellom formell og uformell læring. Han skriver og at et PLN består av : “(...)alle mulige kilder som kan bidra til økt kunnskap, motivasjon og læring.” (Krokan, 2012:145) Jeg har forsøkt å kartlegge mitt PLN (fig1) og har her tatt med de delene av mitt nettverk der jeg bevisst går inn i en læringssituasjon. De jeg kommer på vel og merke.


                                           fig1

Men hva med min digitale identitet? Identitet er hvordan man ser seg selv, og hvordan andre ser deg ("Identitet" s.a.). Jeg kan i stor grad styre hvordan andre skal se på meg gjennom å bygge min digitale identitet gjennom for eksempel Facebook og Instagram. Når jeg googler meg selv får jeg også opp deler av min digitale identitet som jeg ikke er like bevisst på som nettkataloger, skattelister og velgerguider (bilde1). Gjennom disse delene av min digitale identitet, som i stor grad handler om den sosiale og private siden av livet, foregår det og læring (fig2).Ida Aalen skriver i "En kort bok om sosiale medier" om hvordan venner og bekjente i sosiale medier kan gi sosial kapital: "For enkeltmennesker kan vi definere sosial kapital som de ressursene man har tilgang på gjennom sine relasjoner til andre mennesker." (Aalen, 2013:46). Hver dag lærer jeg bevisst og ubevisst gjennom å lese det andre legger ut. Det kan være noe så enkelt som at noen legger ut feriebilder, og vips så har jeg lært navnet på en by i Spania jeg ikke kunne fra før. Man kan derfor se på det man har tilgjengelig gjennom sin digitale identitet som en utvidet del av sitt PLN.                                                        

                                            Bilde1

                                          fig2

Så hvordan kan jeg vedlikeholde og utvide mitt PLN og min digitale identitet? Som man kan se i fig1 er læringsnettverket mitt for historie-studiet og dkl-studiet forskjellige. For to år siden da jeg tok fagbrev som barne- og ungdomsarbeider hadde jeg enda et helt annerledes læringsnettverk. I likhet med internett er et PLN dynamisk og i stadig endring. Læringsnettverket kan forandres av ytre årsaker, som at lærere bytter fora fra Fronter til Google+. Eller det kan være at du selv vurderer det til at det finnes en ny og bedre arena for deg å hente og dele informasjon. Siden internettet er i stadig forandring er det en forutsetning at for å få brukt ressursene på en optimal måte er det viktig å følge med, prøve ut nye ting og kanskje forkaste tidligere verktøy som er blitt utdatert.

Men hva med vår digitale identitet, har vi makt over den? En gjennomgående trend er at man deler i sosiale medier det man tror at folk vil se, fremhever det positive og skjuler det negative. (Aalen 2013:99) Vi kan kontrollere hva vi selv legger ut og i mine år som aktiv facebook-bruker har mye forandret seg i hvordan jeg bruker dette mediet. Tidligere kunne jeg legge ut hele album fra ferier, fester og bursdagsselskaper. Nå legger jeg ut enkeltbilder fra for eksempel en ferie, og dette er oftest av utsikten. Jeg er blitt mer obs på personverninstillingene, men er allikevel ikke så naiv at jeg tror at det som blir lagt ut "bare for venner", forblir blant venner. Dette ser jeg om jeg tar et bildesøk på mitt eget navn i google, det finnes bilder der ute som jeg har glemt jeg har lagt ut, eller som har spredd seg "på egenhånd". "Det vi glemmer, er hvor mye i sosiale medier vi ikke har kontroll over." (Aalen 2013: 90) Heldigvis er de fleste bildene som dukker opp, fra hagebloggen min (bilde2). Et bildesøk på mitt navn får og frem profilbilder på alle dere i min krets på Google+. Internettet binder oss sammen!

bilde2



Som lærer har jeg et ansvar overfor mine elever til å gjøre dem bevisste på sin digitale identitet og å hjelpe dem å bygge sitt eget PLN. Elisabeth Staksrud beskriver i boka "Digital mobbing" barn og unges forhold til internett og spesielt sosiale medier slik:
Et kjærlighetsforhold er noe intimt. Det gir et rom hvor man kan dele seg selv med noen - få lov å vise hvem man egentlig er, være sårbar, men allikevel verdifull. Og for mange barn og unge er dette den følelsen Internett gir. (Staksrud 2013:31)
Når noen barn opplever internett som det stedet de i størst grad kan være seg selv, må de bevisstgjøres på følgene dette kan få. De må være klar over at det de deler kan leses av mange, og også kommenteres av mange. Vi må oppdra de som deler, men også de som leser og kommenterer. (Staksrud 2013:32) Hvordan kan jeg bidra til at mine elever utvikler godt nettvett? Når det gjelder digital identitet kan jeg formidle det faktum at alle må tenke godt over hva man legger ut. Også det som kan bli følgene av å ikke ivareta sin digitale identitet må formidles, det at ting på nettet ikke nødvendigvis forsvinner om man sletter det, og at det som sendes privat ikke nødvendigvis forblir privat. Konkrete eksempler på gode og dårlige digitale identiteter kan vise elevene viktigheten av å være bevisste på sin egen digitale identitet. Jeg forsøker stadig å oppmuntre mine elever til å “tenke selv”. I dette legger jeg at de skal formidle egne meninger, og kunne finne god informasjon selv. Ved å bygge videre på dette håper jeg at det kan bidra til at elevene får utvidet sitt PLN gjennom sine interesser og eksisterende nettverk, og også legge til nye nettverk når de er klare for det. Ved å bevisstgjøre elevene mine på sin digitale identitet, og ansvaret de har når man deler, og kommenterer det andre deler, håper jeg å kunne hjelpe mine elever å orientere seg i delings-jungelen på en god måte. Slik kan man forhåpentligvis også være med å forebygge digital mobbing. (Mer om digital mobbing og ansvaret voksne har i blogginnlegget Digital mobbing.)

Mange mener at man ikke skal være venn med elever i sosiale medier. Men hvorfor skal vi ikke det? Jeg gir av meg selv i undervisningen, elevene mine vet at jeg har barn, hvem jeg er gift med og at jeg er en hage-nerd. Hvorfor skal ikke elevene mine se dette på nettet? Så lenge jeg er bevisst hva jeg deler på for eksempel facebook, kan ikke jeg ved å dele av min digitale identitet med elevene være et godt forbilde? Og er det negativt at lærere får et innblikk i elevenes digitale identitet? Eller skal det være skillet mellom lærer og privatperson som skal veie tyngst?
Min medelev Stian skriver i sin blogg (http://stianshstudiebloggdkl.blogspot.no/) at skolen han jobber på har retningslinjer om at lærere ikke skal være venn med elever og foresatte i sosiale medier. Jeg kjenner jeg blir nysgjerrig på begrunnelsen som ligger bak slike retningslinjer.

Et godt eksempel på at det er viktig å tenke over egen digital identitet får du her:
Petter trodde alle skulle glemme sexbildet på facebook.
Historien om en ung mann som ikke tenkte seg godt om. Men som nok tenker seg godt om fra nå av!



Litteratur:

Aalen, Ida. (2013). En kort bok om sosiale medier. Bergen: Fagbokforlaget

Krokan, Arne (2012). Smart læring. Bergen: Fagbokforlaget

Internett:
Identitet. (s.a.). I: Wikipedia. Hentet 19. januar 2014 fra
http://no.wikipedia.org/wiki/Identitet

Personal learning network. (s.a.). I: Wikipedia. Hentet 19. januar 2014 fra
http://en.wikipedia.org/wiki/Personal_learning_network

Treborg, Ingrid Marie. (2014, 24.januar) Petter trodde alle skulle glemme sexbildet på facebook. Hentet 24. januar 2014 fra http://www.tv2.no/2014/01/24/nyheter/innenriks/facebook/5253497#.UuLeX7DKzIV

Sommerfelt, Stian. (2014, 25.januar) Delemne 1 - PLN og Digital identitet. Hentet 25. januar 2014 fra http://stianshstudiebloggdkl.blogspot.no/

Staksrud, Elisabeth (2013). Digital mobbing. Hvem, hvor, hvordan, hvorfor - og hva kan voksne gjøre? Oslo: Kommuneforlaget AS




5 kommentarer:

  1. Hei Aina,

    Eg synes det var nyttig å sette opp din eigen PLN. Eg var ikkje bevisst på kor eg hentar kunnskap frå, tidlegare. Dette er nok nyttig for elevane også tenkjer eg, slik at dei kan bli bevisste på den digitale identiteten sin, og korleis dei ynskjer å framstå digitalt, i den digitale tida som står foran dem. Eg syns også at det er bra då du trekker fram viktigheten av å ha god kjennskap til de digitale verktøyene man har og elevene står for, og at man har en god didaktisk tilnærming til hvordan de skal brukes dem.

    SvarSlett
  2. Vi har også det som (uskreven) regel der eg jobbar, at vi som lærarar ikkje er venner med elevar og foresatte på Facebook eller andre sosiale medier. Grunnane til det kan vere mange. For min eigen del, ser eg at Facebook er ein stad der eg deler mykje av mitt private liv. Det er noko eg ikkje har lyst til å dela med elevane mine. Ei mor som eg snakka med sa det slik at ho ikkje har lyst til å ha eit anna bilete av meg enn som lærar. På Facebook har mange ein tendens til å dela andre ting enn lærar-sida av oss. På lærarstudiet fekk me eit godt råd om at me skal vere personlege med elevane, men ikkje private. Eg synst det er eit vanskeleg skilje, men likevel eit godt råd etter kvart som eg har jobba nokre år i skulen.

    Eg synst likevel det er viktig å ha kontakt med elevane også på arenaer som dei kjenner seg heime i, som sosiale medier. Mi meining er også at vi heller bør bruka dei sosiale mediene til læring i staden for å forby dei. Eg har løyst det på den måten at vi har ei gruppe på Facebook for trinnet og klassen min. Der kan vi alle dele, delta og samtale om faglege ting, samtidig som vi ikkje er direkte venner på Facebook og må sjå alt det andre. Det vil eg anbefala :-)

    SvarSlett
  3. Du er flink til å henvise i bloggene dine Aina og du er reflekteret. Flott! Jeg pleier å si nei til å bli venn. Fordi jeg som Inga-May sa - er også privatperson. Men nå er Fac så mye mer enn profiler så å være sammen i samme gruppe er like bra. Ellers har man mulighet til å abonnere på nyheter fra en person. Vet at flere høgskuleansatte bruker dette mot studenter. Når studentene skal få noe nytt så legges dette ut til en gruppe, på profilen :-)

    SvarSlett
  4. Jeg tror nok ikke vi finner fasitsvaret på dette med facebook-venner, jeg synes det er vanskelig å bli enig med meg selv i dette spørsmålet faktisk. Jeg bor på et relativt lite sted og blant foreldre og elever har jeg både venner, bekjente og familie. Disse er jeg selvfølgelig også venn med på facebook. Jeg oppfordrer aldri elevene til å legge meg til på facebook, og jeg legger heller aldri til elever eller foreldre selv. Derimot har jeg takket ja til forespørsler fra elever. MEN facebook-vennene går ann å dele i grupper, og de som jeg ikke er komfortabel med å dele "private" ting med har jeg i en egen liste som jeg skjuler en stor del av innleggene mine fra. Samtidig mener jeg at så lenge jeg utøver godt nettvett kan jeg være et godt forbilde for blant annet elevene mine. Men foreløpig får de nok bare se en meget begrenset versjon av facebook-Aina :)
    På Instagram derimot har jeg åpen profil og mange av elevene mine følger meg der. Det vil si de som ønsker å se alle mine natur- og hagebilder ;)

    SvarSlett
  5. Jeg er enig i at det er lettere nå enn før å sile hvem som får se hvilken informasjon på Facebook, og det med å være forbilde er også viktig. Det er, som du sier, annerledes når man kommer fra en liten plass og du møter mange elever på fritiden likevel.
    Uansett om man velger å bli venner med elever på Facebook eller ikke, så mener jeg det er viktig at vi er bevisste rundt det valget vi tar :-)
    Jeg bruker meldingstjenesten til Facebook flittig. De aller fleste har konto og man kan sende meldinger til hverandre uten å være venner. Da vet jeg at elevene mine leser de beskjedene jeg vil gi ;-)

    SvarSlett